Posts by :

    Fenomenet Geir Lippestad

    april 16th, 2012

    Å være forsvarsadvokat handler verken om å bli likt, eller om å la seg forføre av befolkningen. En forsvaradvokat skal sørge for at den personen som er tiltalt får en rettferdig dom. En forsvarsadvokat skal forsvare grusomme gjerninger og blir derfor også naturlig en person vi tar avstand fra.

    Annerledes er det med Geir Lippestad. Mannen som har oppgaven med å forsvare historiens verste gjerningsmann, får trampeklapp av de 700 BI-studentene i Bergen som er møtt opp for å høre ham fortelle om jobben som forsvareren til massemorderen. Men popularitet og beundring er skjørt og må forvaltes med stor varsomhet.

    Første gang vi møtte ham var den 23. juli 2011. Dagen etter at 69 ungdommer var skutt og drept på Utøya og åtte personer hadde mistet livet av bomben i Regjeringskvartalet i Oslo.

    Lippestad var på vei inn Oslofjorden da bomben smalt. Han hadde vært på seilferie med sin kone og deres da sju barn. Når er de åtte. Neste morgen fikk han telefon fra politihuset. Han var ønsket som bistandsadvokat til terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik.

    Han tok en joggetur før han satte seg i bilen og kjørte til politihuset i Oslo. Forespørselen var grundig vurdert, og forsvarsadvokaten hadde konkluderte med at han som advokat i rettsstaten Norge hadde han en plikt til å påta seg dette oppdraget.

    Idet han etter mange timers samtale med gjerningsmannen forlot Oslo Politihus, steg han ut i det offentlige rom. Siden har han vært der. En samlet norsk og internasjonal presse var møtt opp for å få sine kommentarer. Lippestad uttrykte at han tok avstand fra ugjerningen, men fremholdt at alle har rett til en forsvarer. Dette var Lippestads første ildprøve. Her startet han sin kommunikasjonsmaraton.

    Hvem i all verden er denne mannen som hadde tatt på seg å forsvare en slik person, tenkte vi med forakt. I løpet av helgen 23. til 24. jul i var det uvedkommende i hagen hjemme hos familien Lippestad. Transformatoren utenfor familiens hus ble tagget.

    Men det tok kun to døgn før det snudde. Da hadde Lippestad egen fan-gruppe på Facebook. 

    Hva fikk pendelen til å snu? Jo, han kom godt ut fra startblokka – der slaget står. Bommer du fra start, er det vanskelig å ta seg inn igjen.

    Lippestad bruker kommunikasjon taktisk og målrettet. Han viser åpenhet og han forklarer hva det betyr at Norge er en rettsstat.  Han snakker om demokratiet og om rettssikkerheten. – Alle som er tiltalt i det norske rettsapparatet har rett til en forsvarer. Det ligger i rettsstatens grunnprinsipper. Dette er noe av kjernen i demokratiet, forklarer Lippestad.

    Kombinert med å gi klart uttrykk for at han tar avstand fra ugjerningen, har Lippestad gjentatt budskapet om rettsstaten og demokratiet. Igjen og igjen. Gjennom et fast og konsistent budskap koblet med sin egen trygge og tillitvekkende væremåte, har han skapt forståelse for sitt oppdrag. Og han har skapt ro.

    Det er en krevende øvelse å være trofast mot budskapet i ukevis under et så kraftig mediekjør som det han har vært og blir utsatt for. Men Lippestad har greid det. Ved å forklare – uten å forsvare. Ute i det offentlige rom har han ivaretatt jobben som forsvarer ved å forklare. Han har snakket med oss og til oss, ikke over oss og forbi oss. 

    Lippestad er troverdig i sin kommunikasjon og han inngir tillit overfor så vel pårørende, myndigheter, folk flest og ikke minst mediene. Han svarer mediene åpent på spørsmål gjennom å referere til hva hans klient har sagt. Slik er han blitt godt likt og respektert av journalistene – noe som er en stor fordel i en så vanskelig sak.

    16. april starter rettssaken. Lippestad forbereder oss, og forklarer at det kan bli krevende. Han videreformilder informasjon fra sin klient.  Spørsmålet er om det er mulig å innta rettssalen uten å gå mer inn i forsvarsrollen, og spørsmålet er om vi vil fortsette å like ham.

    Forsvareren til norgeshistoriens verste terrorist og massemorder har greid å sikre seg en solid positiv plattform, gjennom de snart åtte månedene han har vært i offentlighetens lys. Han har dermed mye å gå på. Men veien til medial katastrofe er kort. Da studiobildene av ”Team Lippestad” i Mad Man-stil dukket opp denne uken, kokte det over på nettet. Internasjonale medier var negative. Det skal ikke et stort feilskjær til, før et positivt omdømme slår sprekker. 

    Vi velger å tro at Geir Lippestad kommer seg helskinnet ut av fototabben.  Men en mann som har utvist så mye klokskap og god dømmekraft, burde holdt seg langt unna å posere for en fotograf som argumenterer med at bildene ikke var tenkt for det internasjonale markedet.

    Til uka ventes mellom 1400 og 1500 journalister fra 220 redaksjoner til Oslo Tinghus. Et slik sirkus kreves det både kløkt og sinnsro for å håndtere.

    1 Comment "

    Norske ledere blant de dårligste i Europa til å håndtere endringer internt i organisasjonen

    desember 3rd, 2010

     

     Ni av ti norske virksomheter har gjennomgått minst én stor strategisk omstrukturering i løpet av de siste fem årene. Ytterligere endringer er forventet de neste to årene, og virksomhetene må forberede sine ansatte på videre omveltninger.


    Slik fordeler landene seg i forhold til å være svært effektive i endringsprosesser

    Men utfordringen er at vi ikke er i stand til å håndtere disse endringene på en tilfredsstillende måte. Det viser en studie som Burson-Marsteller har fått gjennomført blant nærmere 500 europeiske ledere i HR- og kommunikasjon. Norge er blant de dårligste i klassen. Kun tre prosent av de norske respondentene svarer at de har taklet sine endringer på en svært effektiv måte. I snitt mener hver femte leder i Europa å ha håndtert sine endringer svært effektivt.

    Endring er ikke noe vi ønsker oss. Det å bytte kontorlokaler kan for mange av oss være en stor endring som krever solid håndtering internt. ”Hva vil dette bety for meg?” tenker vi. I en tid hvor behovet for endring synes å være nærmest utømmelig, må også endringsprosessene prioriteres.

    Informasjon er ikke nok

    Ansatte involveres ikke i endringsprosessene, og det synes å være en av hovedårsakene til at de ikke blir optimale, og i mange tilfeller mislykkes. Respondentene svarer at det er viktig både å involvere medarbeiderne og å kommunisere hva som er målet for, og omfanget av, den endringen som skal gjennomføres. Intensjoner til tross, i praksis fungerer det ikke. Medarbeiderne informeres om at endringen kommer, og utover det skjer det i mange tilfeller fint lite.


    Å få til en god endringsprosess med enveiskommunikasjon som virkemiddel er utopi. Skal en virksomhet lykkes med sine endringer og få med seg sine viktigste ambassadører, nemlig sine egne ansatte, må det settes av tid og ressurser til dialog og involvering.  Et allmøte i kantina etterfulgt av at det nye organisasjonskartet og strategidokumentet legges ut på intranettet, betyr ikke at medarbeiderne vil akseptere endringene og dermed gjør sine oppgaver på en ny måte.

    Normalt frykter vi endring. Men endringer byr også på muligheter. Hvis den håndteres godt kan det betyr at en bedrift kan bedre både resultat og omdømme.

    Hvordan selskapene tilnærmer seg endring og sin egen interne kommunikasjon har stor innvirkning på hvordan de kommer seg gjennom en endringsprosess. For å lykkes med en endringsprosess må medarbeiderne være med.  De fleste endringer vil ha en strategisk forankring og bør håndteres strategisk uansett hva som er årsaken til endringen.

    No Comments "

Mer B-M Talk


Burson-Marsteller er ikke ansvarlig for eksterne lenker. Innhold i B-M Talk sine tilknyttede nettsider er utelukkende fremskaffet av nettsidens eier.

(B-M Talk blir automatisk oppdatert, én gang i timen, 24 timer i døgnet)


Burson-Marsteller er et av verdens største kommunikasjonsrådgivningsbyråer, representert med mer enn 130 kontorer i 98 land Kart

Cote d’Ivoire - AbidjanUnited Arab Emirates - Abu DhabiGhana - AccraEthiopia - Addis AbebaKazakhstan - AlmatyJordan - AmmanNederland - AmsterdamGreece - AthensMali - BamakoSpania - BarcelonaLebanon - BeirutStorbritannia - BelfastSerbia - BelgradeTyskland - BerlinSveits - BernSlovakia - BratislavaBelgia - BrusselsRomania - BucharestHungary - BudapestMorocco - CasablancaBenin - CotonouSenegal - DakarQatar - DohaUnited Arab Emirates - DubaiÉire - DublinTyskland - FrankfurtBotswana - GaboroneSveits - GenevaZimbabwe - HarareFinland - HelsinkiTurkey - IstanbulSaudia Arabia - JeddahSouth Africa - JohannesburgEgypt - CairoUkraine - KievRwanda - KigaliDemocratic Republic of Congo - KinshasaKuwait - Kuwait CityDanmark - CopenhagenNigeria - LagosStorbritannia - LondonAngola - LuandaZambia - LusakaSpania - MadridEquatorial Guinea - MalaboBahrain - ManamaMozambique - MaputoItalia - MilanRussia - MoscowOman - MuscatChad - N’DjamenaKenya - NairobiNiger - NiameyNorge - OsloFrankrike - ParisMauritius - Port LouisCzech Republic - PragueLatvia - RigaSaudia Arabia - RiyadhItalia - RomeBosnia-Herzigovina - SarajevoMacedonia - SkopjeBulgaria - SofiaRussia - St. PetersburgSverige - StockholmEstonia - TallinnIsrael - Tel AvivAlbania - TiranaTunisia - TunisLithuania - VilniusPoland - WarsawAustria - ViennaNamibia - WindhoekCroatia - ZagrebSveits - Zürich

I Europa, Midt-Østen og Afrika har vi et ledende nettverk med 27 egne kontorer og er representert i ytterligere 80 land gjennom vårt ledende nettverk av eksklusive samarbeidspartnere.